I’m in norwayyy

Ja, hei, gud nå har jegvært på norsk jord i noen dager. Not gonna lie, blandete følelser. Reisen var lang, mye venting og lite søvn. Jeg savner USA og Duluth masse, spesielt familien, stedet og vennene mine!

Reisen startet mandag klokka 1pm lokal tid. Sandy, Sam and John (som hadde rukket hjem for å si hade til meg) ble med meg til The Edge, et hotell hvor vi skulle møtes. 4 av mine nærmeste, Casey, Ryan, Cody and Sam, kom også hit for å si hade. Det var helt forferdelig å se dem for siste gang, jeg gråte som bare det. Avskjeden med vfamilien var kanskje det verste jeg noen gang har gjort. Tårene rant og jeg ville bare bli med dem hjem igjen. Klokka 2pm dro alle vfamiliene og utvekslingsstudentene sto igjen. Det vi trodde og håpet på var at vi skulle dra ned til Chicago med en gang. Sånn var det ikke da. Vi ble på hotellet frem til 7:30pm!!! Det var helt forferdelig å sitte inneløst på et hotell som er 10 blocks unna huset mitt. Det var en lang dag. Klokka 7:30 fikk vi endelig sette oss på bussen og starte den evig lange turen ned til Chicago. Jeg fikk heldigvis en to seter for meg selv HELE veien, men klarte jo fortsatt ikke å sovne. Vi kom frem 4:30am og møtte mange andre utvekslingsstudenter, nærmere 500 tror jeg. Så mange igjen fra Hawaii, noe som bare helt fantastisk!!!! Vi fikk også vite at vi måtte oppholde oss i gymsalen (vi bodde på en college…….), men det var nap room hvis man ville sove, uten senger for å nevne det. Jeg hadde jo nå vært oppe i 24 timer, sov ingenting på bussen. Jeg møtte også Anna igjen fra reisen min ned hit, helt sykt å se henne igjen! Vi prøvde å sovne, hun sovnet på låret mitt, men jeg forble våken. De 13 timene vi nordmennene måtte være der var helt forferdelige, vi var nest siste gruppa som dro.

Fikk en snapchat fra vsøster, gud som jeg savner den hunden!!Venting ja

Null søvn ble klokka tilslutt 5:30pm og vi kunne endelig sette oss på bussen til flyplassen. Flyet gikk 9:40pm, men det tok tid å sjekke inn alle oss nordmenn. Vi kom oss greit hjemmeom alle sikkerhetskontroller. Flyet gikk og jeg fikk etter 40 timer sovet 3 timer før jeg våknet opp igjen. Vi kom oss til London, måtte gjennom flere sikkertskontroller. GJETT HVEM SIN VESKE BLIR TATT UT TIL SJEKK?! Min… Og det var 20 min til flyet skulle gå.. Hun dama brukte sin tid når det gjaldt å sjekke vesken, men jeg løp med to oversized bagger gjennom hele flyplassen, så kom jeg meg til gaten. Under flyturen London-Oslo, var jeg våken, spent og gledet meg veldig til å komme hjem og se familien igjen. Vi landet, fikk bagasjen, og i det jeg kom ut, skrek søsteren min! Og så ut av det blå kommer to skrik til, fra Ellen og Kristine som begge hadde sagt at de ikke KUNNE KOMME!!! De hadde da lurt meg og overrasket meg!!! Det å klemme mamma var helt nydelig, og alt ble så overveldende! Men det var helt fantastisk hele tingen!

Reisen ble tilslutt over 2 døgn lang, med kun 3 små timer søvn. Det å komme hjem var deilig. men utrolig rart. Gleder meg til å møte flere venner, men jeg legger ikke skjul på at de vennene jeg fikk i USA hadde jeg det mye morsomt med og det har ikke gått opp for meg at det kommer til å ta tid før jeg skjønner at jeg ikke kommer til å se dem på lenge </3 Men vi får se positivt på det, jeg teller ned dager til jeg kommer tilbake!!!!!

Dette blir siste innlegg på denne utvekslingsbloggen, tusen takk til alle som har fulgt året mitt, året var fantastisk og verdt hver lille krone! Om du er usikker, GJØR DET! Det er umulig å angre på det jeg nettopp har vært igjennom, det var virkelig det beste året mitt!!!! Tusen takk for meg ❤

Reiser i morgen

Amerikansk tid: 23:30

Så har den siste dagen kommet, og nå er den over. I morgen reiser jeg fra Duluth. Det har enda ikke gått opp for meg at jeg ikke kommer tilbake før om et år (JA JEG SKAL TILBAKE). Året er over. Mange avskjeder har blitt tatt, kun få igjen. I går var første gang it really hit me at jeg snart er på vei til Norge. Jeg er ikke klar for dette i det hele tatt. Alt er så uvirkelig, utvekslingsåret er over og om kun få timer sitter jeg på flyet over Atlanteren igjen. Jeg har hatt et fantastisk år, selv om starten var tøff vennemessig, har jeg nå fått venner for livet. Vi visste alle at denne dagen kom, men gud den kom alt for fort og morgendagen kommer til å bli en, om ikke den, vanskeligste dagen i mitt liv. Jeg har så mange følelser right now! En ting er sikkert, om jeg vil det eller ikke: Jeg skal hjem til Norge.

Dette har virkelig vært det beste året i mitt liv og ord kan ikke en gang beskrive alt jeg har opplevd. Inni dette fantastiske året fikk jeg muligheten til å dra til Hawaii, som var helt klart den beste uken i dette året. På en uke fikk jeg venner som har betydd og hjulpet meg de siste månedene. Men de siste månedene er farlig nærme, jeg har fått helt fantastiske venner som jeg kommer til å savne like hell. Gud, hvorfor kom denne dagen så kjapt?!

Jeg er tom for ord. Du blir nok aldri klar for å forlate et hjem. Jeg er bare en heldig person som kan si at jeg har to hjem. Asker og Duluth. 17 år i Norge og 1 år i USA, og begge stedene betyr like mye for meg. Gud som jeg kommer til å savne denne fantastiske plassen…

Dette er vel det siste innlegget fra USA, aner ikke hvordan det blir når jeg kommer meg ned til Chicago. Har jeg fortalt dere om reisen min hjem? Nei, whatever, her kommer den. Mandag klokka 1pm møtes flere utvekslingsstudenter på et hotell her i Duluth for siste avskjeder før vi tar BUSSEN ned til Chicago (8-9 timer………………) Vi kommer altså ned sent mandag, bor på hotell og klokka 9:40pm tirsdag går flyet mitt til London så Oslo. Det vil si at jeg har 24 timer i Chicago jeg heller ville brukt her oppe. Jaja, det er ikke jeg som kan bestemme det, jeg får bare leve med det.

Duluth and all Duluthians: it’s not a goodbye, it’s a see you later. I’ll be back!

Time, please stop

Amerikansk tid: 23:08

Dette året har gått altfor fort. Uansett hvor deilig det skal bli å komme hjem til Norge, er det en del av meg som vil bli her for alltid. Mitt høyeste ønske er å kunne mixe livene mine sammen, men dette blir nok aldri å skje. Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gruer meg til å si hade til familien og de nærmeste vennene mine. Har allerede sagt hade til mange, men det har enda ikke gått opp for meg at jeg reiser fra denne plassen om under 4 dager. De farvelene jeg allerede har sagt har blitt mer see you later, som om vi møtes igjen om et par dager. Det går ikke opp for meg at jeg ikke vet når jeg kommer til å møte disse personene igjen. Nei gud, nå begynner jeg nesten å gråte jaja.

Dagene fly og de siste dagene har blitt brukt til å være med venner. Tirsdag dro jeg og vsøster ned til Mall of America, USAs største kjøpesenter. Det var en dagstur siden det bare er 3 timer unna. Vi gikk rundt, fikk kjøpt meg flere ting (les: converse) før vi satte oss på Rainforest Cafe!! har ikke vært der siden jeg var 11, gud det fikk frem minner igjen! Klokka 4 hadde vi billetter til Sea Life, et akvarium inne på Mall of America. Vi kjøpte også billetter til Behind the Scenes, like kjøkkenet de lager maten til fiskene, lab og vi fikk se akvariumet ovenifra! Helt klart verdt de få dollarne ekstra!

Onsdag var det klart for Sylvie og Maddies grad party. Dette var også dagen jeg måtte si hade til Bente, John og Miles, de har alle vært en stor del av året mitt og det er bare sykt at jeg allerede har sagt hade til dem 😥 Måtte også si hade til flere venner, både Sophie og Emiline, begge gode venner. Anyways, etter grad partyet hadde jeg, Cody, Casey, Ryan og Emiline bonfire on the beach og bading i Lake Superior! Gud, det var helt fantastisk, det å sitte på stranden på Park Point og se solnedgangen gå over Duluth, helt nydelig! Tok dessverre ingen bilder. Sorry guys, vsøster tok dette da.

Miles, meg, John og Sandy

Dagen i dag ble brukt til, wait for it, pakking. Hvis det er noen der ute som er super interessert i dette, kan jeg nevne at jeg har to kofferter + en North face bag + at jeg sender hjem en stor pakke før jeg drar. På denne måten har jeg ikke overvekt og koffertene blir ikke stappet. Dette er min logikk i hvertfall hehe.

Kun 3 hele dager igjen, make the best of it, peace out folks!!!

1 liten uke igjen

Amerikansk tid: 00:18

Where does the time go!? Om en liten uke sitter jeg i Chicago etter å ha sagt ha det til Duluth, vfamile og venner. Hele greia er helt uvirkelig, og blir lei meg bare av tanken! Jeg har blitt veldig glad i denne plassen, er virkelig et av de nydeligste stedene på denne jord.

De siste dagene har jeg prøvd å få hengt så mye som mylig med venner, men det er mye jeg må få gjort før jeg drar. Fredag dro jeg, Cody, Casey and Ryan på en mini hiking trip ved Chester Bowl, som om vinteren er en slalåm bakke.

Lørdag var det klart for 2 gradpartys, Mikaelas først og så Sophies. Kort oppsummert: Herlig dag med venner! Spiste masse god mat, way too many fortune cookies og fikk tatt bildet med en llama, ingenting kan slå det!!!

Søndag og mandag ble igjen brukt til ærender for så å henge med både vfamilie og venner. I morgen (tirsdag) drar jeg og vsøster ned til Minneapolis og Mall of America! Jeg er helt sikker på at vi kommer til å ha en super tur sammen, siste store tingen vi gjør før jeg drar!! 😥

Finally summer

Amerikansk tid: 02:30

Endelig har sommeren kommet til Minnesota også med langt over 20 grader og sol de siste dagene! Virkelig perfekt for mine siste dager her! Det er kun 11 dager til jeg setter meg på bussen ned til Chicago, det er helt sykt å tenke på!

Det er sommer og jeg skal nyte de siste dagene, være med venner og få oppleve mest mulig. Mandag var det over 25 grader og jeg gikk meg en tur på the lake walk for så å sette meg ned ved strandkanten og se utover Lake Superior. Ord kan ikke beskrive hvor fint det er når det er solskinn og klar himmel slik at du kan se over til Wisconsin. Jeg satt der i nærmere 2 timer før jeg dro hjem for så å dra til Cody’s og være der i et par timer og så dra videre til Maddie’s house for å spille poker.

Tirsdag ble brukt til å organisere pakkingen, finne ut hva jeg tar med hjem og hva jeg lar bli igjen her. Har også fått kjøpt meg en koffert #2 så har bra (les: bedre) med plass. Har jo faktisk en ukulele å ta med hjem som kommer til å ta stor plass i kofferten men jeg skal klare å pakke under 23 kg per koffert, hvis ikke blir det en dyr hjemreise.

Onsdag dro jeg, Cody, Casey, Joey, Clara, Mikaela, Thomas, Mallory, Brandon and Ian til Lester River. Der finnes det en mini foss og the deep under it er så dypt at det er nesten umulig å treffe hvis du hopper fra a cliff. Det var mange steder å hoppe fra, men flere av stedene var det steiner/rocks som stakk litt ut så hvis du var veldig uheldig var det mulig å treffe dem. Det er ikke i mine intensjoner å skade meg mine siste uker her så hoppet kun fra en cliff som var 5 meter over. Høyt nok det da. Senere dro vi til Clara’s house for BBQ and bonfire at the beach. Moments like that will stay in my heart forever.

Life is great people!

Class of 2013, we graduated!!

Amerikansk tid: 00:30

Graduation var fantastisk! Det var helt klart en av mine største opplevelser her, øyeblikket da vi løp TopperTunnel (en tradisjon skolen har) til gymsalen for å hive hattene i været for så å skrike ut av glede og klemme hele klassen! Ord kan ikke beskrive følelesen jeg hadde!

Dagen startet med at jeg fikk graduation presents fra min fantastiske vfamilie! Av vmor fikk jeg en ramme hvor my grad pic og tassel skal inn + en tskjorte med amerikasnke flagget på og av vsøster fikk jeg en ring hvor det står sisters! Hun har den samme! Rundt 12:45PM dro vi opp til skolen. Vi kom oss inn i our caps and gowns og det ble tatt et offisielt class photo av oss. Klokka ble 3 og vi kunne endelig entre auditoriumet og fikk satt oss på scenen. Talene til the valedictorian og the student speaker var helt fantastiske og jeg fikk en oppsummering på alt vi har gjort sammen som en klasse! Så var tiden inne for at vi skulle motta diploma. GJETT HVA? JEG FALT IKKE! Stolt av meg selv hehe.

#YOLO

Sunny og meg
Sam og meg

Ryan, Tina, meg, Casey, Herman og Sylvie in the front
Mr Anderson, art læreren min
Mr DJ
Sophie, meg og Clara

Etter graduation dro jeg, Sam, Sandy, John og Bente til Lake Ave Cafe, hvor vmor jobber for å spise middag.

Kvelden ble tilbringt hos Mikaela med flere venner, helt klart en perfekt slutt på et fantastisk skoleår!!

Graduation har vært en fantastisk opplevelse og jeg håper alle fremtidige utvekslingsstudenter får den mulighet!!! I LOVE YOU CLASS OF 2013

 

 

I DID IT

I GRADUATED!!!!! Bilder kommer senere

 

Baccalaureate

Amerikansk tid: 1:10

Dagen fr graduation dere. Dagen alle amerikanske tenåringer ser frem til og en av de største amerikanske opplevelsene de kan få. Ord kan ikke beskrive følelsen jeg kommer til å ha når jeg do the walk over scenen. Ja det er en drøm som kommer i oppfyllelse, men det er også et symbol på slutten.

I dag hadde vi baccalaurate for senior klassen, det er en slags kristen ting (Marshall pleide å være en religiøs skole). Vi ble blessed og vi ble ønsket lykke til i morgen på den store dagen. Den varte i 1 time, men det å sitte på scenen under x-antall lys gjorde bare alt varmt og det virket som den varte i flere timer. Det var en fin sermoni da. Etter the Baccalaureate var det klar for senior slide show med bilder fra året og tidligere år pluss baby pics. Utrolig hvor mye som har skjedd dette året, og det var fantastisk å kunne mimre litt tilbake. Jeg har blitt så glad i denne klassen, class of 2013!!!!

Etter sermonien dro jeg, Sam og Sandy ut for å spise før jeg dro over til Cody’s house for så å spille frolf (frisbee golf). Search it up hvis dere ikke vet hva det er. Rundt 10pm dro jeg, Ryan, Herman, Mallory, Thomas, Michael videre downtown for å møte Joey, Sam, Sissy og Ian for å dra på noe som heter Improv. Det er tredje gangen jeg drar, og hele poenget er at det er 2 teams, og de skal play different games, og alt er improvisasjon med hjelp fra oss i publikum. Er helt utrolig morsomt, dør hver gang!!!!

Så om bare noen timer graduater jeg fra amerikansk high school. Bilder kommer selvfølgelig!!!!!!

Senior Project Completed

Amerikansk tid: 13:55

Nå er jeg ferdig. Ferdig med amerikansk high school forever! Jeg kommer aldri til å gå i gangene på skolen som en elev igjen. Jeg kommer aldri til å ha flere klasser på Marshall. Hele greia er helt uvirkelig! Fremføringen av prosjektet i går gikk super bra og jeg fikk det godkjent! Nå er det kun graduation igjen, som er om 4 dager! Aner ikke hva jeg skal tenke om dette, alt har gått så fort!!!! Men jeg tenkte å vise dere bildene som ble tatt mens jeg var på Holy Rosary under prosjektukene!

Jeg håper jeg gjorde et inntrykk på barna mens jeg var der og at de kommer til å huske hun nordmannen som en gang var i timen deres med en rød ukulele!

MÅÅ bare medele at jeg har blitt kåret til Månedens blogg av AFS!!! Jeg ble veldig overrasket, men jeg tar det hele med et smil. I går gikk statistikken rett opp og det er helt sikkert veldig mange nye lesere. HVIS dere har spørsmål, spør meg gjerne så skal jeg svare på dem!!

 

Tanker om året

Amerikansk tid: 23:07

UPDATE: Jeg er nesten ferdig med hele prosjektet, alt jeg mangler er kun å fremføre det og få det godkjent!!

Det er ingen hemmelighet at de to siste månedene har vært de klart beste her borte. Plutselig fikk jeg venner som ville henge med meg utenfor skolen. Jeg henger med de så ofte jeg kan og vi har det helt utrolig morsomt sammen. Kan føye til at mine tre bestevenner her borte er gutter. Ingen av jentene her borte er flinke til å finne på noe, men disse guttene inviterer meg alltid med på pokerkveld eller kun for å henge. Fredag var vi fem stykker (Sam, Michael, Ryan, Casey og meg) som dro på middag hos Sam siden det var hans senior project (å lage mat fra Øst-Europa). Flere jenter ble invitert, men jeg var den eneste jenta der. Jeg klager virkelig ikke, jeg trives mye bedre med guttene her enn jentene, men hele situasjonen er veldig rar. Jeg ble kjørt hjem, og når jeg skulle forlate bilen så sa Casey, som er en av mine tre bestevenner her, «it feels like you have been here forever and its gonna be hard saying goodbye and then see you leave». Dere aner ikke hvor rørt jeg faktisk ble! Må også nevne at disse tre guttene, Ryan, Casey og Cody, har vært venner siden 4-5-6 klasse og så kommer jeg inn og de ser på meg som en like god venn. De har gjort mine siste uker her fantastiske, og jeg vet at vi kommer til å finne på masse de siste 3 ukene også.

Før jeg dro var jeg fast bestemt på å ikke angre på noe i løpet av året. I dag er det er to ting jeg angrer på. Det ene har ingenting med venner å gjøre, men i oktober kom Bill Clinton til Duluth og flere av mine venner dro for å se han, jeg ble invitert, men takket nei pga skolen. Teit, jeg vet. Den andre tingen er at jeg ikke åpnet meg opp for folket her tidligere. Jeg leste blogger i fjor som rådet til å være utadvent fra første dag. Jeg angrer faktisk veldig på dette nå. At jeg ikke skjønte at det kun var et år jeg skulle bo her. Og nå sitter jeg har 3 uker før hjemreise og skulle ønske jeg kunne gjort mye anerledes. Ja, folk kom opp til meg de første skoledagene, men jeg var sjenert og var redd for å snakke engelsk med dem. Jeg fikk venner i starten og det er fortsatt de vennnene jeg spiste lunsj med hver dag. Men in the end, det er ikke de jeg ser på som mine bestevenner i dag. Rådet mitt til fremtidige utvekslingsstudenter er å være åpen for alt, tør å start en samtale og finn din plass i vennegjengen.

Jeg har endret meg siden jeg kom hit, mest mentalt. Men det er helt umulig å beskrive hvordan, men hvis du har vært en utvekslingsstudent så skjønner du hva jeg mener. Jeg har lært at livet er veldig mye kortere enn det jeg trodde før jeg kom. Dette året har gått altfor fort og dette har blitt et hjem for meg. Noen ganger føles det som om jeg skal på ferie hjem til Norge for noen uker for så å komme tilbake. Det å tenke på hjemreisen er helt forferdelig. Jeg har virkelig ikke lyst til å dra herfra, men på en annen måte er jeg klar for å komme hjem. Jeg fikk i dag vite at mandag 24 juni setter jeg meg på bussen ned til Chicago for så å dra hjemover. Det vil si at jeg har akkurat 3 uker igjen. 3 små uker!!! Jeg er virkelig ikke klar for å si ha det til dette stedet…